Forelesningsmanuskript | Relevante lenker

Ordforklaringer

A B D E F G H I K L M N O P R S T U V

Abduksjon: En form for slutning hvor man slutter til en forklaring eller den beste forklaring av et fenomen. Slutninger av denne typen er ikke logisk gyldig. Se logisk gyldighet.

Ad baculum: Kort for “argumentum ad baculum”. En type feilslutning hvor man i stedet for å vise til grunner for (eller i mot) et utsagn, viser til makt eller trusler for å få noen til å godta (eller forkaste) utsagnet. Omtales ofte som “appell til makt”.

Ad hominem: Kort for “argumentum ad hominem”. En type feilslutning hvor man i stedet for å vise til grunner for at et utsagn er usant, angriper personen som har hevdet utsagnet, f.eks. ved å kritisere vedkommendes karaktertrekk, troverdighet, e.l. I dagliglivet omtales den ofte som “ta mannen istedet for ballen”. Ad hominem kan også brukes positivt: som belegg for sannheten av et utsagn, viser man til positive karaktertrekk ved den som hevdet utsagnet.

Ad ignorantiam: Kort for “argumentum ad ignorantiam”. En type feilslutning hvor man i stedet for å vise til grunner for et utsagn, viser til at det motsatte standpunktet mangler evidens / støtte. Omtales ofte som “appell til ignorans”.

Ad misericordiam: Kort for “argumentum ad misericordiam”. En type feilslutning hvor man i stedet for å vise til grunner for et utsagn, appellerer til medfølelse eller sympati.

Ad populum: Kort for “argumentum ad populum”. En type feilslutning hvor man i stedet for å vise til grunner for et utsagn, viser til (populær) stemning eller følelser. Omtales ofte som “appell til følelser”.

Ad verecundiam: Kort for “argumentum ad verecundiam”. En type feilslutning hvor man i stedet for å vise til grunner for et utsagn, viser til en autoritet, hva en annen person mener, eller til tradisjonen. Omtales ofte som “appell til autoritet”.

Akseptabelt induktivt argument: Et argument er akseptabelt induktivt hviss argumentet kan klassifiseres som sterkt induktivt, og det er stor sannsynlighet for at premissene er sanne. Se sterkt induktivt argument.

Analogi: En form for slutning som har formen: Hvis b har egenskapen F og a har relevant likhet med b, kan man konkludere at også a har egenskapen F . Ofte er forutsetningen om relevant likhet underforstått og ikke uttalt. Analogiargumenter er ikke logisk gyldige. Se logisk gyldighet.

Analytisk utsagn: Et deskriptivt utsagn som kan bestemmes som sant utelukkende ved å analysere ordenes betydning i utsagnet. Se også syntetisk utsagn.

Antecedent: Benevnelse på førsteleddet, p, i et kondisjonalt utsagn p É q. Se kondisjonal.

Argument: En struktur av utsagn eller påstander, hvor et utsagn (påstand) utgjør konklusjon og noen andre utsagn (påstander) utgjør premisser. Premisser er det som begrunner og underbygger konklusjonens sannhet. Konklusjonen er det som følger fra eller støttes i premissene.

Argumentskjema: Betegnelse på en struktur av skjematiske utsagn, hvor man bruker logiske konstanter og variabler, som flere konkrete argumenter kan ha felles. Eksempel på argumentskjema er modus ponens og bekrefte konsekvensen.

Argumentasjon: En prosess hvorved vi (individuelt eller i dialog) setter frem argumenter. En argumentasjon kan søke å begrunne et standpunkt, eller kan søke å finne hva som følger fra eller kan begrunnes i et standpunkt.

Avledning: En argumentativ strategi hvor man unnviker en konklusjon ved at man forandrer temaet og begynner å snakke om noe annet. Omtales i litteraturen også som “diversion”.

A B D E F G H I K L M N O P R S T U V

Bekrefte konsekventen: En formallogisk slutningsform av formen: hvis p É q og q, så konkluderes at p. Skjematisk [(p É q , q) / p]. Slutningsformen er ikke logisk gyldig.
Bevis: Et bevis er en ordnet sekvens av utsagn hvorved man etablerer en konklusjon med utgangspunkt i visse fremlagte utsagn (premisser). De enkelte skritt i beviset etableres vha. bestemte slutningsregler. Se slutningsregel og deduktivt system.
Bikondisjonal: Termen brukes dels om det utsagnslogiske ordet “hvis og bare hvis”, eller i symbolform, º; dels brukes “bikondisjonal” om et utsagnskjema som inneholder bikondisjonaltegnet, dvs. et utsagnskjema av formen p º q. Bikondisjonal må ikke forveksles med logisk ekvivalens. Bikondisjonal i betydning av et utsagnskjema, er et utsagnskjema som hører til det utsagnslogiske språket. En logisk ekvivalens fastslår at det er et bestemt forhold mellom sannhetsverdiene til to utsagn, og kan også anvendes om utsagn som ikke tilhører noe formallogisk språk. Se logisk ekvivalens. Se også logiske ord.
Bruksmåtebeskrivende definisjon: Se deskriptiv definisjon.

A B D E F G H I K L M N O P R S T U V

Deduktivt system: Et formallogisk system bestående av et formalt språk for formulering av utsagn i systemet, sammen med en mengde slutningsregler. Se formalt språk og slutningsregler.
Definiendum: Det uttrykket i en definisjon som skal defineres. Se definisjon og definiens.
Definiens: Det uttrykket i en definisjon som definerer. Se definisjon og definiendum.
Definisjon: En erklæring om at et språklig uttrykk er koordinert med en bestemt betydning. Mao. en angivelse av betydningen til språklige uttrykk. Se også deskriptiv definisjon, stipulativ definisjon og operasjonell definisjon.
Deskriptiv definisjon: En erklæring om at en bestemt språklig uttrykk har en eller flere nærmere angitte betydninger, gjerne angitt med bestemte sammenhenger som avgrenser mellom de forskjellige betydningene. Deskriptive definisjoner forekommer typisk i generelle ordbøker og leksika. Se også stipulativ definisjon.
Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker en påstand, og som da er enten sann eller usann.
Disjunksjon: Termen “disjunksjon” brukes dels om det utsagnslogiske ordet “enten – eller”, eller i symbolform, Ú; dels brukes “disjunksjon” om et utsagnskjema som inneholder disjunksjonstegnet, dvs. et utsagnskjema av formen p Ú q. Se også logiske ord.
Distribusjon: 1) Egenskap til en term i et kategorisk utsagn: en term er distribuert hvis og bare hvis utsagnet er om alle medlemmer av mengden betegnet av termen.
2) Ekvivalensregler i setningslogikken som forteller hvordan konjunksjon og disjunksjon distribuerer over hverandre: “p Ù (q Ú r )” Û “( p Ù q) Ú ( p Ù r)” og “p Ú ( q Ù r)” Û “(p Ú q ) Ù (p Ú r )”.

A B D E F G H I K L M N O P R S T U V

Enthymeme: En kategorisk syllogisme hvor et av dens premisser eller konklusjonen ikke er eksplisitt formulert. Se også kategorisk syllogisme.
Ex falso sequitur quodlibet: Bokstavelig: “Fra usannhet følger hva som helst.” Uttrykket betegner det klassiske prinsippet at man fra en kontradiksjon (selvmotsigelse) kan slutte logisk gyldig til hvilket som helst utsagn.

A B D E F G H I K L M N O P R S T U V

Feilaktig dilemma

En type feilslutning hvor man skisserer et begrenset antall alternativer og lar valget være mellom disse, uten at man begrunnet eksklusjonen av andre relevante alternativer.

Feilslutning

En argument eller en argumentativ strategi som er kritikkverdig rent argumentasjonsmessig.

Figur

Et strukturelt trekk ved kategoriske syllogismer som beror på hvor mellomtermen forekommer i de to premissene. Gitt at hvert premiss består av to termer, og har en term felles, er det fire måter å gruppere termene på. La S, M og P være syllogismenes termer, da har vi følgende fire figurer:

S M		S M		M S		M S
M P		P M		M P		S M

Se kategorisk syllogisme.

Forenlighet

To utsagn A og B er forenlige hvis og bare hvis de kan forenes i en beskrivelse av et mulig saksforhold, dvs. det er et tenkelig saksforhold som gjør at begge kan være sanne samtidig. Se også konsistens.

Forhastet generalisering

Se lettvint generalisering.

Formalt språk

En symbolsk språk spesifisert med en mengde ord (et alfabetet) og en mengde av konstruksjonsregler (en grammatikk) for genering av velformulerte formler eller utsagn i språket. Se også deduktivt system.

Fullstendighet

Egenskap ved aksiomatiske systemer som krever at alt som er sant innenfor systemet, kan bevises innfor systemet. Se også sunnhet.

A B D E F G H I K L M N O P R S T U V

Generell term: Et betegnelse som fungerer grammatikalsk som om den er sann om flere individer. F.eks. “rød”, “zink”, “hest”. Se også singulær term.
Generalisering: Se induktiv generalisering.

A B D E F G H I K L M N O P R S T U V

Holdbarhet: Vi sier at et argument er holdbart hvis det har sanne premisser, og er logisk gyldig eller sterkt induktivt. Se logisk gyldighet og sterkt induktivt argument.
Hvis og bare hvis: Uttrykket brukes ofte i forbindelse med definisjoner. Gitt at vi har en definisjon av formen “A hvis og bare hvis B” og at A og B kan oppfattes som to selvstendige utsagn. Da vil A og B være logisk ekvivalente. Dette betyr da at hvis A er sann (eller holder), så må B også være sann (eller holde); og hvis B er sann (eller holder), så må også A være sann (eller holde). “Hvis og bare hvis” forkortes ofte til “hviss”. På engelsk brukes “if and only if”, forkortet “iff”.
Hypotetisk syllogisme: Slutningsregel innenfor utsagnslogikken: Hvis p É q og q É r , så p É r. Se slutningsregel.

A B D E F G H I K L M N O P R S T U V

Ignoratio elenchi: Tradisjonell betegnelse på en feilaktig tilbakevisning: man forsøker å etablere en bestemt konklusjon, men ender i stedet opp med å etablere en annen konklusjon.
Implikasjon: Se logisk følge.
Induksjon: En form for slutning hvor man slutter fra noe man har erfart / observert til en konklusjon som går ut over erfaringene/observasjonene. Slike slutninger omtales ofte som “induktive argumenter”. Eksempel på induktive argumenter er induktiv generalisering. Slutninger av denne typen er ikke logisk gyldig. Se induktiv generalisering og logisk gyldighet.
Induksjon ved oppregning: Se induktiv generalisering.
Induktiv generalisering: En type slutning hvor man slutter fra at en påstand holder for et begrenset antall tilfeller, til at påstanden også holder for alle tilsvarende tilfeller.
Inkonsistens: En mengde av utsagn A er inkonsistent hvis og bare hvis mengden A ikke er konsistent. Se konsistens.
Intensjonsdybde: Den grad av klarhet og tydelighet vi har i skjelningen mellom hva et språklig uttrykk betyr og ikke betyr i en sammenheng.

A B D E F G H I K L M N O P R S T U V

Kategorisk syllogisme: En type logisk gyldige slutninger studert først av Aristoteles, som består av to premisser og en konklusjon og eksakt tre termer: overterm, underterm og mellomterm, slik at hver term forekommer kun i eksakt to av utsagnene. Hver av premiss og konklusjon er kategoriske utsagn. F.eks. “hvis alle S er M og alle M er P, så er alle S også P.” I Aristoteles’ logikk forekom bare generelle termer av bestemt type. I senere syllogismer forekommer også singulære termer (f.eks. egennavn). Se kategoriske utsagn, figur, modus og logisk gyldighet.
Kategorisk utsagn: Utsagn som tillegger eller ikke tillegger en egenskap til ting, enten alle, noen eller ingen av tingene. I Aristoteles’ logikk er dette utsagn som “alle kråker er svarte” – betegnet A, “ingen kråker er svarte” – betegnet E, “noen kråker er svarte” – betegnet I og “noen kråker er ikke-svarte” – betegnet O.
Kausalitet: Har å gjøre med årsaks- / virkningsforhold.
Kondisjonal: Termen “kondisjonal” brukes dels om de utsagnslogiske ordene “hvis – så”, eller i symbolform, É; dels brukes “kondisjonal” om et utsagnskjema som inneholder kondisjonaltegnet, dvs. et utsagnskjema av formen p É q. Kondisjonal må ikke forveksles med implikasjon eller logisk følge. Kondisjonal i betydning av et utsagnskjema, er et utsagnskjema som hører til det utsagnslogiske språket. En implikasjon fastslår at det er et bestemt forhold mellom sannhetsverdiene til to utsagn, og kan også anvendes om utsagn som ikke tilhører noe formallogisk språk. Se logisk følge. Betydningslike betegnelser: “material kondisjonal”, “material implikasjon”. Se også logiske ord.
Konjunksjon: Termen “konjunksjon” brukes dels om det utsagnslogiske ordet “og”, eller i symbolform, Ù; dels brukes “konjunksjon” om et utsagnskjema som inneholder konjunksjonstegnet, dvs. et utsagnskjema av formen p Ù q. Se også logiske ord.
Konklusjon: Se argument.
Konklusjonindikator: Et ord eller en frase i en tekst som brukes for å signalisere at konklusjonen i et argument følger. F.eks. “følgelig”, “altså”, “derfor”, “vi har da at”. Se også premissindikator.
Konnektiv: Betegnelse på logiske ord i utsagnslogikken. Se logiske ord.
Kopula: En type bruk av verbet “være” som forbinder en subjektterm med en predikatterm i kategoriske utsagn, f.eks. i “alle ravner er svarte”. En annen type bruk av verbet “være” er i identitetsutsagn, som f.eks. “det høyeste tårnet i Trondheim er Tyholttårnet”, hvor det har funksjon som et likhetstegn. Ennå en annen type bruk av verbet “være”, forekommer i eksistensutsagn, som f.eks. “bordet er”, i betydningen at bordet finnes.
Konsekvent: Benevnelse på siste leddet, q, i et kondisjonalt utsagn p É q. Se kondisjonal.
Konsistens: En mengde av utsagn A er konsistent hvis og bare hvis det er mulig for alle utsagnene i A å være sanne samtidige.
Kontradiksjon: Et utsagn er en kontradiksjon eller kontradiktorisk (selvmotsigende) hvis og bare hvis utsagnet er usant under enhver mulig omstendighet eller tolkning. Utsagnet kan med andre ord ikke være sant. Vi sier utsagnet er selvmotsigende.
Kontrære utsagn: To utsagn er kontrære hvis og bare hvis de ikke begge kan være sanne samtidig.
Kontradiktorisk motsatte: To utsagn er kontradiktorisk motsatte hvis og bare hvis de alltid har motsatte sannhetsverdier.
Kontekst: Med “kontekst” menes den språklige sammenhengen et språklig uttrykk står i. Av og til brukes termen i en videre betydning, som et fremmedord istedet for ordet “sammenheng”.
Konversjon: En omforming av kategoriske utsagn hvorved subjekt- og predikattermene bytter plass. F.eks. “Alle svaner er fugler” til “alle fugler er svaner.” Se kategoriske utsagn.
Kvantitet: Brukes om kategorisk utsagn for å angi om utsagnet er av universell eller partikulær karakter. Utsagn av formen A og E er universelle, I og O er partikulære. Se kategoriske utsagn.
Kvantorer: I tradisjonell logikk spesifiserer en kvantor om utsagnet er om alle eller noen av en subjektterm. I moderne predikatlogikk indikerer en kvantor om en variabel representerer alle eller noen av tingene i verden. Som symbol for “alle x” bruke vanligvis “"x” eller “(x)”, og som symbol for “noen x” brukes “$x”. Kvantorer er logiske ord innenfor predikatlogikken. Se logiske ord.

A B D E F G H I K L M N O P R S T U V

Lettvint generalisering: En feilslutning som består i at man samler et utvalg av relevante eksemplarer som støtte for en konklusjon, men utvalget er for lite eller ikke representativt for å begrunne konklusjonen.
Logikk, definisjon av: 1) Som fagområde: logikk er studiet av avhengighetsforhold mellom premisser og konklusjon i argumenter.
2) Som logisk kalkyle: logikk er ensbetydende med et deduktivt system.
Logisk ekvivalens: To utsagn A og B er logisk ekvivalente hvis og bare hvis det er logisk følge fra A til B og logisk følge fra B til A, mao. “A Þ B” og “A Þ B”. Dette innebærer at A og B har samme sannhetsverdi. At to utsagn A og B er logisk ekvivalente skriver vi “A Û B”. Se logisk følge.
Logisk følge: Det er logisk følge fra utsagn A til utsagn B hvis og bare hvis B må være sann hvis A er sann. Merk imidlertid at dette ikke innebærer at B må være usann hvis A er usann. At B er logisk følge fra A skriver vi “A Þ B”.
Logisk gyldighet: Et argument er logisk gyldig hvis og bare hvis konklusjonen må være sann gitt at alle premissene er sanne. Ved logisk gyldighet holder logisk følge fra konjunksjonen av premissene til konklusjonen. I et logisk gyldig argument er negasjonen av konklusjonen uforenlig med premissene. Se logisk følge.
Logisk sannhet: Et utsagn er logisk sant hvis og bare hvis utsagnet kommer ut sant under enhver tolkning av de ikke-logiske ordene i utsagnet. En logisk sannhet vil derved alltid være sann.
Logiske ord: Bestemte ord i et logisk språk som har permanent betydning fra tolkning til tolkning av språket. I et utsagnslogisk språk er “ikke”, “og”, “eller”, “hvis - så” og “hvis og bare hvis” logiske ord. Grammatikalsk sett kan disse ordene betraktes som bindeord som tar ét eller to utsagn og lager nye utsagn; eller semantisk sett kan de betraktes som funksjoner som tar sannhetsverdier og gir sannhetverdier som output. Et predikatlogisk språk har i tillegg “alle” og “noen” som logiske ord.

A B D E F G H I K L M N O P R S T U V

Material implikasjon: Se kondisjonal.
Mellomterm: Betegnelse på den termen i en kategorisk syllogisme som forekommer en gang i hvert av premissene, men ikke i konklusjonen. Se kategorisk syllogisme, overterm og underterm.
Mills metoder: Betegnelse på en rekke empiriske metoder formulert av John Stuart Mill i det 19. århundre for å oppdage og bekrefte årsakssammenhenger.
Modus: Innenfor syllogismelæren: Angir hvilke typer kategoriske utsagn en syllogisme består av innenfor en syllogistisk figur. Standard rekkefølge er overpremiss, underpremiss og konklusjon. Se kategorisk syllogisme, figur, overpremiss, underpremiss og kategoriske utsagn.
Modus ponens: Kortform av modus ponendo ponens. Formallogisk slutningsform av formen: hvis p É q og p, så konkluderes at q . Skjematisk [(p É q, p) / q ] Slutningsformen er logisk gyldig.
Modus tollens: Kortform av modus tollendeo ponens. Formallogisk slutningsform av formen: hvis p É q og q, så konkluderes at p. Skjematisk [(p É q, q ) / p] Slutningsformen er logisk gyldig.

A B D E F G H I K L M N O P R S T U V

Nominaldefinisjon: En definisjon av ords betydning. Det gis en rekke forskjellige typer, f.eks. deskriptiv definisjon, stipulativ definisjon og operasjonell definisjon. Se disse.
Non causa pro causa: Tradisjonell betegnelse på at man feilaktig behandler noe som årsak som ikke er det.
Non sequitur: Bokstavelig: “følger ikke”. En type feilslutning hvor man støtter en konklusjon med irrelvante premisser.
Normativ definisjon: Samme som stipulativ definisjon. Se stipulativ definisjon.
Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm, og som da verken er sann eller usann. F.eks. “vi bør ta vare på naturen til våre etterkommere.”
Nødvendig betingelse: A er nødvendig betingelse for B, hviss hvis B er sann er A sann. Se også tilstrekkelig betingelse, og nødvendig og tilstrekkelig betingelse.
Nødvendig og tilstrekkelig betingelse: Vil si at en betingelse både er nødvendig og samtidig tilstrekkelig. Se nødvendig betingelse og tilstrekkelig betingelse.

A B D E F G H I K L M N O P R S T U V

Operasjonell definisjon: En type defnisjon som definerer ved å angi hvordan en term appliseres korrekt. Se ellers stipulativ og deskriptiv definisjon.
Overpremiss (majorem premiss): Betegnelse på det premisset i en kategorisk syllogisme som inneholder overtermen. Se kategorisk syllogisme og overterm.
Overtalelsesdefinisjon: En type definisjon som er formet med henblikk på å overtale motparten i en diskusjon.
Overterm (majorem): Betegnelse på den termen som er predikat i konklusjonen i en kategorisk syllogisme. Forekommer også i et premiss, overpremisset. Se kategorisk syllogisme, overpremiss og underterm.

A B D E F G H I K L M N O P R S T U V

Partikulært utsagn: Et kategorisk utsagn er partikulært hvis det på står noe om i det minste én men ikke alle medlemmer av klassen betegnet ved dets subjekt term. Et partikulært kategorisk utsagn er av formen I eller O. Se kategoriske utsagn.
Petitio principii: Den uformale feilslutning som innebærer “begging the question”. I denne type argumentasjon forutsetter vi at konklusjonen er sann i begrunnelsen av dens sannhet. En slik slutning er vanligivs logisk gyldig, men det problematiske beror på at slutningen skal ha en forklaringsfunksjon eller en epistemisk funksjon. Feilslutningen går vanligvis under betegnelsene “sirkulær argumentasjon” og “sirkulært argument”.
Poisoning the well: En type ad hominem slutning, hvor det på forhånd sås tvil om en aktøres motiver, evne til å snakke sant, etc., slik at man skal bli mistenksom til alt det vedkommende har tenkt å si. Se ad hominem
Post hoc: Kortform av post hoc ergo propter hoc — dette før det, derfor dette fordi det. Betegner den feilslutning at vi fra det at en hendelse A kommer forut for hendelse B i tid, slutter at A er årsak til B. Forut i tid er en nødvendig betingelse for årsaksforhold, men ikke noen tilstrekkelig betingelse.
Premiss: Se argument.
Premissindikator: Et ord eller en frase i en tekst som brukes for å signaliserer at premisser i et argument følger. F.eks. “siden”, “fordi”, “ut i fra”, m.fl. Se også konklusjonindikator.
Påstand: Tankeinnhold som kan være sant eller usant. En påstand uttrykkes ved hjelp av setninger.

A B D E F G H I K L M N O P R S T U V

Realdefinisjon: En type definisjon hvor man definerer hva en ting er ved å angi bestemte nødvendige egenskaper som karakteriserer den.
Reductio ad absurdum: En slutningsregel eller bevismetode som går ut på at hvis man fra en antagelse kan vise at en kontradiksjon følger, så kan man slutte benektelsen av antagelsen.
Regelgivende definisjon: Samme som stipulativ definisjon. Se stipulativ definisjon.
Resonnement: Den prosess hvorved vi begrunner et utsagn eller hvorved vi utarbeider hva som følger fra en gitt mengde premisser. Se slutning, argumentasjon og argument.

A B D E F G H I K L M N O P R S T U V

Sannhetsverditabell: En tabell som stiller opp sannhet og usannhet av et sammensatt utsagn som funksjon av det enkle komponenter (enkle utsagn).
Selvmotsigelse: Se kontradiksjon.
Setning: En streng av ord som kan konstrueres i henhold til grammatikken for et gitt språk.
Sine qua non: En betingelse eller element som er nødvendig (eller uunværlig).
Singulær term: Et betegnelse som fungerer grammatikalsk som om den er sann om et og bare ett individ eller objekt. F.eks. “Olav Trygvason”, “det høyeste tårnet i Trondheim”. Se også generell term.
Singulært utsagn: Et kategorisk utsagn som angår minst et men ikke alle medlemmer av klassen av ting benevnt med subjekttermen.
Sirkulær definisjon: En definisjon hvor man gjør bruk av termen (i definiens) som man vil definere i definisjonen. Se definisjon, definiens og definiendum.
Slutning: Den prosess hvorved vi utarbeider hva som følger fra en gitt mengde premisser. Se argumentasjon og argument.
Slutningsregel: En skjematisk regel som erklærer at hvis man har et eller flere utsagn av bestemt logisk form, så kan man skrive opp et utsagn av en annen form. Anvendelse av slutningsregler gir opphav til logisk gyldige slutninger. Se eks. på slutningsregler: modus ponens og modus tollens. Se også slutning og logisk gyldighet.
Sterkt induktivt argument: Et argument er sterkt induktivt hviss argumentet ikke er logisk gyldig og det er stor sannsynlighet for at konklusjonen er sann gitt at premissene er sanne.
Stipulativ definisjon: En erklæring om at en bestemt språklig uttrykk skal ha en nærmere angitt betydning. Definisjonen kan ha formen: “Med termen “vitamin” skal vi her forstå et livsnødvendig næringsstoff.” Se også deskriptiv definisjon.
Stråmann: En type feilslutning hvor man forsøker å gjendrive et standpunkt eller påstand ved å argumentere mot en forkjær karakterisering av standpunktet.
Subalternasjon: Betegnelse i aristotelisk logikk. To kategoriske utsagn står i en alternasjon til hverandre hvis og bare hvis de er motsatt i kvantitet (ett er universelt og ett er partikulært), men like i kvalitet (begge positiv eller negativ). Et utsagn B er subalternasjon til et utsagn A hvis og bare hvis både A og B er av samme kvalitet (positiv eller negativ) og utsagn A er universelt og utsagn B er partikulært. Mao. er utsagn av type I subalternasjon til et tilsvarende utsagn av type A, og et utsagn av type O er subalternasjon til det tilsvarende utsagn av type E. Se kategoriske utsagn og kvantitet.
Subkontradiksjon: To utsagn som i kraft av deres logiske form begge kan være sanne samtidig, men de kan ikke begge være usanne samtidig. I tradisjonell logikk er I og O subkontradiktoriske. Se kategoriske utsagn.
Sunnhet: Egenskap ved deduktivt systemer som krever at alt som kan bevises innenfor systemet, er sant innfor systemet. Se også fullstendighet.
Syllogisme: Se kategorisk syllogisme.
Syntetisk utsagn: Et deskriptivt utsagn som kan bestemmes som sant først etter å ha samholdt utsagnet med erfaringen. Se også analytisk utsagn.

A B D E F G H I K L M N O P R S T U V

Tautologi: En logisk sannhet. Se logisk sannhet.
Tilstrekkelig betingelse: A er tilstrekkelig betingelse for B, hviss hvis A er sann er B sann. Se også nødvendig betingelse, og nødvendig og tilstrekkelig betingelse.
Tu quoque: Bokstavelig “du er en annen”. Respons til et ad hominem argument med et ad hominem argument. Se ad hominem.

A B D E F G H I K L M N O P R S T U V

Underpremiss: Betegnelse på det premisset i en kategorisk syllogisme som inneholder undertermen. Se kategorisk syllogisme og underterm.
Underterm (minorem): Betegnelse på den termen som er subjekt i konklusjonen i en kategorisk syllogisme. Forekommer også i et premiss, underpremisset. Se kategorisk syllogisme, underpremiss og overterm.
Universelt utsagn: Et kategorisk utsagn er universelt hvis det er av formen A eller E, dvs. “alle S er F” eller “ ingen S er F”. Se kategoriske utsagn.
Utsagn: Se deskriptivt utsagn og normativt utsagn.
Utsagnsskjema: En logisk form som et utsagn kan ha. F.eks. p É q, p Ú q, p. Man kan også spesifisere en predikatlogisk form.

A B D E F G H I K L M N O P R S T U V

Variabel: I utsagnslogikk er en variabel et symbol som står for ikke navngitt utsagn. I predikatlogikk er en variabel et symbol som står for en ikke navngitt individuell ting.
Verbal definisjon: Se nominaldefinisjon.